Friluftsrådet
Region Mandal
Parkering: Vassmyra skole.
Løype: grusvei, skogsvei, umerket sti.
Terreng: Ulendt, kupert terreng, bratt på sydsiden av Varsheia. Løvskog, mye blåveis om våren.
Lengde: ca.3 km.
Opplysninger: I Strømsvig lå en stor priviligert
mølle. Veien nedover langs Jåbekksvannet ble bygd som
kjørevei til mølla. I osen var det stem. En kan fremdeles
se ruinene av mølla. Bryggene utenfor hadde nok også
sammenheng med virksomheten i vika. Imefolk hadde vel også båtene sine her.
Utover under Varsfjellet var det gammelt kulturlandskap. Her gikk
tidligere kuer på beite. Folk gikk to ganger om dagen fra Regevik
over heia for å melke.
Flere hellere under fjellet. Om våren er her mye
blåveis.Stien går et stykke oppe i heia. Det er fine
fiskeplasser nede ved sjøen.Når du kommer til Regevig,
bør du gå ned til brygga. Legg merke til
steinsettingen i
bekken.

Løypebeskrivelse:
Gå sydover fra bunnen av bakken i Rægeviksveien.
Du kan også gå over skoleplassen ved
Vassmyra skole, rundt Hundetjønn og følge skogsveien videre sydover til Strømsvik.
Like før du kommer ned til sjøen, ta opp "steinveien" til
høyre. (Gå gjerne ned i Strømsvik, men du må
tilbake til "steinveien" for å komme videre.)
Når du er kommet over bakken, er det en fin bukr nede ved
sjøen (se bilde).

Under Varsfjellet går stien på en fjellhylle. Gå opp
fjellkløfta mot nord etter å ha passert denne . ( Du kan
gjerne gå videre veststover langs kysten, men du må tilbake
til fjellkløfta for å komme over fjellet.)
Følg stien over til Regevik .
(Det går an å ta avstikkere på fjellene mot vest,
Kalvikheia,her er det fin utsikt over sjøen og vestover mot
Gismerøya. Du kan også gå opp på toppen av
Varsheia, heia mot øst fra skaret. )
Fra Regevik kan en følge veien tilbake til Vassmyra.


En liten "spøkelseshistorie".
Det var en gutt fra Kleven som var glad i ei jente på Ime. En
høstdag tok han robåten over til Strømsvig og gikk
videre til Ime for å besøke henne. Det ble sent før
han kom seg på hjemveien. det begynte å blåse og var
guffent og kaldt - og mørkt. Da han nærmet seg
mølla, fikk han liksom en redsel i seg. En mann hadde hengt seg
i mølla sist vinter, og det gikk rykter om at han gikk
igjen. Månen kom frem, og i lyset fikk han plutselig se en
som sto på fjellknatten like ved mølla. Det så ut
som om han bøyde seg frem og tilbake. Gutten ble stiv av skrekk,
men han tok mot til seg og gikk videre. Da fikk han se at det bare var
en einer som bøyde seg frem og tilbake i vinden. Og hadde det
ikke vært en einer, hadde det vært en
spøkelseshistorie. (Etter Rasmus Regevik)