Karjolveien
Holum kirke – Fuskeland- Slettan – Vådne.
Vi
starter ved Holum kirke. Nåværende kirke ble bygd i 1825.
Den ble restaurert for noen år siden og de flotte tømmer
veggene fikk sin naturlige skjønnhet tilbake.
I kirken som sto her før var det bilder av alle de gamle profetene. Det fortelles at Kong Christian
IV en gang kom forbi. Han forlangte at et bilde av ham skulle henges
opp i kirken. Men det var vanskelig å få plass til det.
Så tok de ned profeten Amos og hengte opp Christian IV i stedet.
Da maleriene skulle henges opp i den nye kirken, kunne de ikke finne
Amos, så Christian IV ble hengende der blant profetene.
Huset bak kirken ble brukt til konfirmantundervisning og ellers møter i forbindelse med kirken.
Følg
lysløypa mot øst. Ta til venstre etter ca.400m. Etter
å ha passert gården Bakken kommer du ut på Dalevegen.
Etter ca. 200m kan du ta av fra Dalevegen og følge en vei
gjennom jordene til Fuskeland. Den store ”Bautasteinen”
like ved gården finns det ingen forklaring på. Et
forsøk på forklaring går ut på at trollet i
på nordsiden av gården ble så sint for et eller
annet, og så kastet han steinen, og den ble stående i
jordet. Et er i alle fall sikkert: den må på en eller annen
måte være plassert der.
Følg fiskestien
gjennom gården sørover. I granholdet skal du ta stien til
venstre, da kommer du ut til ”Kanikkebua”. Her skal i
middelalderen ha stått en hytte der kanikkene eller
korsbrødrene ved Mariakirken i Christiania holdt til.
Legenden
forteller at en kvinne som het Åse ga Åsefossen til
Mariakirken for at munkene der skulle be for hennes sjel på veien
gjennom skjærsilden. Derfor kom to munker hver sommer og fisket
laks som de saltet ned i tønner og tok med til kirken.
Da
bodde de i ”Kanikkebua”. Kanskje der er med sannsynlig at
de leide bort lakserettighetene mot å få del av fangsten.
Så langt tilbake som til 1349 (da svartedøden kom til
landet) fikk Mariakirken 100 laks i leie, og i 1542 4 tønner
laks og 6 spekelaks.
Mot
Fuskeland
"Kanikkebua"
Bua ble ”gjenreist” for noen år siden. Kanskje den har sett omtrent sånn ut opprinnelig.
Vi
fortsetter nedover langs elva. Og kommer ut ved Åsefossen. Den
har to løp, Det er en øy i midten. Når det er lite
vann ligger det vestre løpet tørt. Her er det fint
å ta en rast.
Om laksefisket i Mandalselva:
Peder
Claussøn skriver i 1609: ”Denne aa ehr ocsaa den fisk
rigest aa paa Lax, som vdj dette gandske Rige ehr, hielken Lax ocsaa
holdis oc actis for den bedste Lax oc nydeligste som nogen stedtz her i
Landet fangis.”
Midt på 1500-tallet regner man med en årlig fangst på mellom 100 og 200 tonn.
Omkring 1880 ble det fisket ca. 30 tonn årlig.
Etter
2.verdenskrig har elva nærmest vært tom for laks p.g.a.
forsuring - inntil for noen få år siden. Sterk kalking har
medvirket til at Mandalselva igjen er en av landets beste lakseelver. I
2004 ble det fanget 6,5 tonn laks.
Åsefossen
Litt lenger nedover langs elva kommer vi til en åpen plass med grunnmurer etter et hus.
Her
sto lysthuset til the Hon. William Warren Vernon, en engelskmann som
tilbrakte 28 sommere her på rad fra 1871. Han bygde
seg et stort hus og holdt et stort tjenerskap.
Og han bygde vei
ned til fiskeplassen og til lysthuset ”so that the ladies could
come to watch the men fishing and have tea”. Veien ble kalt
”karjolveien”. Det ble fisket med stang, ofte fra
båt. Bøndene tjente mye mer på å leie ut
fisket enn de ville tjent ved å fiske selv. Mr. Vernon sto
på god fot med lokalbefolkningen. Før han reiste tilbake
til England siste gangen, ble han hedret med St.Olav. Det store huset
han bygde, gav han til sognet til prestebolig. Det er nå revet og
erstattet av et nytt.
Her
lå lysthuset
Stedet hotellet
lå
Når vi går videre nedover, så ta en tur ut på Ospodden. Her
er grunnmurene etter et stort hus. Her sto huset en annen engelskmann,
Mr. Hamilton bygde.
Han
hadde hurtiggående motorbåt på over 30 fot, og holdt
et stort hus med butler og kammerpiker. Men så kom 1.verdenskrig,
og han måtte selge huset. Det ble kjøpt av to damer fra
Mandal, Nelli Olsen og Anna Laland. De drev hotell og selskapslokaler i
noen år. Men så i 1929 brøt det ut brann, og
nå er det bare grunnmuren igjen.
Turen går videre
opp bakken, gjennom granholtet, forbi gården Vådne og ut
på Daleveien. Her må vi gå ca. 50 m oppover dalen
før vi kan slå inn på skogsveien som går
tilbake til kirken.
