Friluftsrådet
Region Mandal

Meny

Hovedside
Aktuelt
Turmuligheter
Badeplasser
Seniorturer
Naturlos
Fiske
Lenker
Kontakt

Herstøl turområde.

Herstøl turområde er et stort naturområde syd for E 39.
En del av området hører til Prestegårdsskogen.
(Opplysningsvesenets fond), men størstedelen har
private grunneiere. Det blir drevet en del skogbruk, og
noen steder går det dyr på beite.Her er flere gamle og     nye skogsveger. De siste årene har det blitt ryddet og
merket flere turstier.Dette er blitt gjort av Speiderne på Vigeland ved Jens Helge Rypestøl i samarbeid med Friluftsrådet og Lindesnes kommune.                                                                                                                                           

                                                                                       

Lysløypa.
Lysløypa er kommunens mest brukte turvei. Den ble bygd i 1980-årene på dugnad av idrettslaget Giv Akt. Løypa går i en sløyfe fra Broa over Kilsbekken og bortover mot Torland.
Den er lagt slik at den også brukes som skiløype om vinteren, og det skal ikke mye snø til før en kan gå på ski i lysløypa.

Huset på Herstøl

Turbeskrivelser:
Folkesti Vigeland.
Folkesti Vigeland har egen brosjyre. Stien er 3,4 km og er en av rund-løypene gjennom Herstøl turområde. Løypa følger veien opp til Herstøl og går videre gjen­nom småkupert terreng dels på stier og dels på gamle kjerreveier. Siste del av Folkestien går i lysløypa. 

Liansvannet  mot vest.

Rundt Liansvannet.
Stien går vestover fra huset på Herstøl. Det kan være verd å ta en liten avstikker opp på Kongskniben. Løypa fortsetter på nordsiden av Liansvannet og kommer nedenfor Liansgården, går opp bakkene i østre ende av vannet og kommer forbi Odden og videre langs vannet til Herstøl.


   

På Hommefløyen 30.10.07 da turstiene ble åpnet med Naturlostur.

Til Hommefløyen og rundt Migeren.
Løypa fortsetter fra vestenden av Liansvann. Terrenget er ganske kupert, opp- og nedforbakker utover mot fløyen.
Fra Fløyen går løypa langs kanten av fjellet med flott utsikt.  Migeren er bekken som kommer fra Skjeggestadsvannet,den renner ned til Hommestemmen. En kan så velge om en vil gå mot Skogen og videre til Lian eller til Skjeggestad.

På "Frierstien" nedover mot Kåfjord

Til "Frierstien".
Ta veien gjennom gårdstunet på  Lian til Ponsen, bratt opp fra Lian. Ta av vegen mot Skjeggestad. Før Skjeggestad kommer en inn på merket sti. "Frierstien går fra Skjeggestad til Kåfjord. Før en kommer ned til Kåfjordsvannet kan en ta østover opp heia og komme opp til Ås.

Skjeggestadveden (Hommeveden).
Sti fra Skjeggestad opp til veden. Veden ligger rett syd for gården. 

   

På Skjeggestadveden (Hommeveden)                              

Løypa er godt merket. 

Om Herstølsområdet.

Historie.
Mange forbinder Herstøl med Gustav Vigeland. Det var her han fikk inspirasjon og opplæring i treskjæring og skulptur. De som sto for opplæringen var treskjærerne Tarald Louen og han sønn Elias Louen. Tarald bodde på Odden, en gård som lå noen hundre meter øst for Herstøl, og Elias bodde på Herstøl. Begge stedene var husmannsplasser. Både far og sønn er viden kjente for sine arbeider i tre og lær, tiner, kniver, skrin og lommebøker med de fineste miniatyrutskjæringer. Det var også et aktivt folkemusikkmiljø på Herstøl.Både Tarald og Elias var dyktige felespillere.
Også treskjæreren Nils Torp hørte med til Herstøl-miljøet. Han bodde ved Fasselandsvannet. Derfor har stien han gikk til Herstøl blitt kalt Nils Torps vei.

Kirkeveien er en sti som folk fra Fasseland brukte når de skulle til kirke.

Bjørlona, helt nede mot E 39, er oppstemt, og fallene i Kilsbekken er tidligere blitt utnyttet til drift av elektrisitetsverk og mølle.

"Hilltop Farm". På Lian gård er det i flere år blitt arrangert "Countryfestival" om sommeren med flere tusen besøkende.

Skogen.
Her er Laurits Nilsen født og oppvokst. Han grunnla avisen "Samleren" i Mandal og skrev flere andaktsbø

"Frierstien"
Den ulykkelige kjærlighetshistorien som er knyttet til stien går tilbake til en gang midt på 1800-tallet. En gutt fra Skjeggestad ble forelsket i ei jente fra Kåfjord. Da han fridde til henne, fikk han ja på en betingelse: Hun ville kjøres i vogn fra Kåfjord til Skjeggestad. Ingen trodde det var mulig å bygge kjerrevei fra Skjeggestad til Kåfjord. 
Gutten tok fatt på veiarbeidet. Med muskelkraft og spade og spett bygget han veien. Det fortelles ikke hvor lang tid han brukte, men det skal ha vært flere år. Fra vinduene så hun hvordan veien kom nærmere og nærmere Kåfjord. Det sies han lurte på om han kunne ferge over vannet eller om han måtte bygge vei rundt. Da slo hun opp ,forlovelsen ble brutt. Veiarbeidet stoppet momentant, og siden har det ikke vært arbeidet på veien. Skjeggestadfolk gav jenta skylden, mens folk på Kåfjord syntes gutten hadde vært dum og kunne ha det så godt.
I alle fall ligger veien der som et monument over utholdende og trofast, men ulykkelig kjærlighet.

Skjeggestadveden (Hommeveden).
Vedepunkt fra langt tilbake i tiden, omtalt som "Wettefield" . De nærmeste vedene i vederekka langs kysten er Kuveden i øst og Præsthusveden i vest. Vedepunktet ble flyttet til Gorpeheia på Hille under Napoleonskrigen.Der er to topper, en østre og en vestre. På den østre sto en gang selve veden, et stort bål bygget av stokker satt opp i kjegleform. På den vestre sto en mindre vede, en lyngvede. Den store veden ble tent for å varsle om krig, mens lyngveden ble brukt til mindre viktige beskjeder.

En merkelig fisk, Niøyet.
Den har ikke ni øyne, men bare ett, + munn og syv gjelleåpninger = 9.
Den finnes i Kilsbekken. Den hører til de mest primitive fiskene. Den mangler kjever og har et ufullstendig skjelett. Fremst på kroppen har den en rund sugemunn med skarpe horntenner. Med sugemunnen kan niøyet suge seg fast på torsk, laks osv. og etterhvert suge ut kjøtt og organer fra vertsdyret. Havniøyet kan bli opptil en meter lang. Som voksen lever niøyet i saltvann, men må opp i ferskvann for å gyte. Den voksne fisken dør etter gytingen. Larvetiden er ca.5 år, og så går det nok et år før de små niøyene kan svømme ut i havet. Gytingen skjer om våren eller tidlig på sommeren. Det er da en kan se niøyer i Kilsbekken.

!