Utgangspunkt: Røyseland, ca. 6km nord for Kyrkjebygda på veien mot Ljosland.
På vestsiden av elva finner du en
stor parkeringsplass.
Turbeskrivelse: Løypa til Lordehytta begynner et stykke syd for
parkeringsplassen. Den første kilometeren er svært bratt.
Når du kommer til Seldal, skal du gå på høyre side av Seldalstjørna.
Etter ca. 200 m deler stien seg. Ta til høyre opp bakken forbi
en eldre hytte.Etter ca en kilometer kommer du til Svartevatnet som
krysses på en hengebro. Husk å lukke grindene. Det skaper
mye by for gjeterne om saueflokene blir blandet. På Solbu ligger
flere hytter, og her er et fint gammelt kulturlandskap.Nå er du
godt over halvveis til Lordehytta. Terrenget er myrlendt, men er det er
lett å gå.
Fra toppen av den siste bakken ser en utover Vivatnet med Lordehytta .
Om Lordehytta og lorden.
Lordehytta ble bygd i årene fra 1910 til 1912. Byggherre var
Edward Theodore Salvesen. Han var jurist, og den ærefulle
tittelen fulgte med stillingen som dommer i Court of Session. Han var
yngste sønn av Amalie og Christian Salvesen fra Mandal.
Christian Salvesen og broren Johan Theodor Salvesen bygde opp et
verdensomspennende forretningsimperium innenfor industri, hvalfangst og
transport med sentrum i Leith ved Edinburgh. I 1860-årene
kjøpte de Risøbankområdet og grunnla en
parafinfabrikk. Men den ble nedlagt etter et par års drift.
På Risøbank bygde Lord Salvesen sin sommerbolig i 1901.
Det blir fortalt at lorden kunne sette seg på sin sykkel om
morgenen på Risøbank og sykle til
Røyseland,så gikk han inn til Lordehytta og kom frem ut
på ettermiddagen.
Lordehytta har en grunnflate på ca. 200 m2. Den har 9
møner med utskorne dyrefigurer.Det er flere bygninger i samband
med Lordehytta. Her er tjenerbolig, stall, båthus og et eget hus
til å henge rypefangsten i.
Nesten alt av byggematerialer ble importert som "halvfabrikata" fra
Skottland. Materialene ble losset i Kleven og transportert på
hestekjerrer til Røyseland. Det skal ha vært nesten en
endeløs rekke med hestekjøretøyer oppover dalen.
Fra Røyseland måtte det dras inn på sledeføre.
Lorden og familien var glade i naturen i Åseralsheiene. Dessverre ble
to av tre sønner drept i 1.verdenskrig, men den tredje ble alvorlig
såret. Lorden brukte hytta helt
frem til like før 2. verdenskrig. Da han døde i 1942, ble hytta
solgt og er nå i privat eie.
